Rosekolla

Rosekollatrioen, fra venstre:

Britt Pernille Frøholm, Eli Storbekken, Irene Tillung.

Foto: Bendik Storbekken©2015

Rosekolla

Vokal folkemusikk fra seterlivet

Vinner av Folkelarmprisen 2014 i kategorien dokumentasjon:

Eli Storbekken og Hans Hinrich Thedens i Norsk folkemusikksamling for platen Rosekolla.

 

Innholdet på Rosekolla er hentet fra opptak fra Norsk Folkemusikksamling (1952-1975) med diverse utøvere, se innholdet på cd'en for å se hvilke >>

 

”Rosekolla” inneholder et lite utvalg av vokal folkemusikk med tilknytning til seterlivet: lokk, laling, kringelhauk, hulling, regler og gjeterviser.

Sangene har vært brukt som redskap i folks daglige liv og virke, og som hjelpemiddel for å kommunisere med buskap og mennesker.

 

Musikkforskeren Ole Mørk Sandvik (1875-1976) brukte betegnelsen ”øyeblikkets barn” om lokken. Det er improvisasjonsmusikk, sprunget ut av folks opplevelser og påvirket av andre folkemusikksjangere.

 

Budeia og gjeterne var mye alene sammen med dyra. I lokk og laling hører vi elementer av glede, lengsel, vemod og kjærlighet til dyr og natur. Lokken inneholder noe av det eldste melodimaterialet vi har, og den viser klare forskjeller fra regions til region.

Laling ble brukt som kommunikasjonsmiddel mellom gjeterne. I sin tid hadde husdyra sine egne navn, en tradisjon som i dag er ukjent for de fleste.

Innsamlerne har gjort et viktig og beundringsverdig arbeid med å lydfeste folkemusikken. De reiste landet rundt til avsidesliggende grender, bygder og daler for å gjøre opptak.

Det krevdes stor tålmodighet og innsikt for å få en kilde til å synge og fortelle.

 

Opptakene ble gjort når utøveren hadde kommet ” på gli”. Sangene ble enten tatt opp ute, inne i stua eller på kjøkkenet, og i arkivets første år reiste noen av utøverne inn til hovedstaden for å gjøre opptak.

 

Norsk Folkemusikksamlings lydarkiv har ca. 900 opptak av musikk knyttet til seterdriften.

«Rosekolla» inneholder kun et lite utvalg av dette mangfoldet, og det finnes flere opptak med gode utøvere som kunne ha vært med på utgivelsen. Hedmark og Oppland er spesielt godt representert, men det finnes også mange flotte innspillinger fra Vestlandet, Midt-Norge og de indre dalførene i Sør-Norge.

 

Jeg håper cd-en kan bidra til å ta vare på en sangtradisjon som er i ferd med å gå i glemmeboka.

Dykk i arkivene, der kan du finne musikkskatter!

 

Eli Storbekken 2014

Om prosjektet

Norsk folkemusikksamling ønsker å takke Eli Storbekken for det lange og gode samarbeidet som har ført til denne utgivelsen.

Med stor tålmodighet har hun siktet materialet i vårt arkiv og funnet frem til utvalget som presenteres her.

 

Vi ønsker å takke etterkommerne som har gitt sin tillatelse til bruken av opptakene og særlig de gjenlevende sangerne: Ingebjørg Lajord Hamre og Marit Bakkerud!

Takk til Norsk kulturråd og Rådet for folkemusikk og folkedans som støttet produksjonen og Hedmark og Oppland fylkeskommune som støttet Eli Storbekkens arbeid i arkivet.

Takk også til Institutt for musikkvitenskap, UiO, som fullførte prosjektet også etter at Norsk folkemusikksamling flyttet til Nasjonalbiblioteket. Her håper vi å kunne gjøre enda flere av våre opptak tilgjengelige.

 

Hans-Hinrich Thedens, April 2014

 

 

Summary in English

Mountain pasture farming has been widespread in Norway and the calls the young girls and boys used to gather them were in use until the latter part of the 20th century. The animals roam freely in the nature and are called back to the little summer farm to be milked.

Collectors who gathered folk singing after the reel-to-reel tape recorder became available found many women (and some men), who had learned the signals in their youth, used them long into adulthood and remembered them well.

 

On this CD you will find calls for cows, goats, sheep, horses, reindeer and even the farm workers. Another type of signal was the laling where the dairymaids communicated over long distances – either with their colleagues on the next pasture or with their family.

 

Track 21 is an example of father and daughter calling each other and answering. Many of the examples on this record stem from the Østerdal-valley close to the Swedish border where the tradition was kept the longest, but we also hv/e examples from the west coast and the inner areas of Gudbrandsdalen, Telemark, Hallingdal, Numedal and Valdres.

 

We have also included a small number of songs about the life in the mountain pastures which may or may not be a later phenomenon, and some performers also sing the melodies of well-known fiddle tunes.

 

Singer Eli Storbekken worked relentlessly in our archive to find the best and most representative recordings. Without her knowledge of this genre this release would not have been possible.

 

Hans-Hinrich Thedens, april 2014